Lov om friluftslivet


Friluftsloven regulerer forholdet mellom grunneiere og allmennheten, og den definerer hva som er innmark og utmark. Allemannsretten utgjør en sentral del av loven.

Telttur på Lodalskåpa på Jostedalsbreen
Telttur på Lodalskåpa på Jostedalsbreen.
© Anne Rudsengen

Lovens offisielle navn er Lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet.

Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen. Loven skal fremme og bevare muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.

Allemannsretten

Friluftsloven regulerer forholdet mellom grunneiere og allmennheten. Den gir allmennheten rettigheter, men også plikter av hensyn til grunneiere, naturen og friluftsfolk.

Uavhengig av hvem som eier grunnen, sikrer allemannsretten oss rett til ferdsel, opphold og aktiviteter. Du kan altså gå til fots i utmarka hele året, sykle eller ri på veier og stier, padle og ro på sjøen, innsjøer eller elver. Du kan videre raste og telte, fiske fritt i sjøen, bade og plukke bær og sopp.

Det viktig å utvise noe mer aktsomhet når du oppholder deg på et sted, enn når du kun passerer gjennom et område.

Dersom noen bryter lovens forutsetning i forhold til hensynsfull atferd, har grunneieren lov til vise vedkommende bort.

Innmark og utmark

Utmark er udyrka mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell. Innmark er først og fremst den private sonen rundt bolighus og hytter, dyrket mark, eng, plantefelt og kulturbeite. Alt som ikke er innmark er utmark.

Mindre bolig- eller hyttetomter regnes i utgangspunktet som innmark. Deler av større bebygde tomter vil ofte være utmark med rett til ferdsel. Retten har slått fast at en grunneier må tåle å ha allmennheten nærmere innpå seg i strandsonen enn ellers.

En grunneier har ikke rett til å vanskeliggjøre allmennhetens ferdsel eller opphold ved å sette opp fysiske hindringer eller skilt. Det er heller ikke lov å privatisere utmarka ved å sette opp flaggstenger, sitteplasser eller lignende.

Kontroll og straff

I henhold til lov om statlig naturoppsyn skal Statens naturoppsyn føre kontroll og tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov om friluftsliv blir overholdt. Oppsynet skal også drive veiledning og informasjon.  

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler gitt i eller i medhold av loven, eller som medvirker til det, straffes med bøter for så vidt ikke forholdet rammes av strengere straffebud. Alternativt kan naturoppsynet treffe vedtak om miljøerstatning etter reglene i naturmangfoldloven kapitel IX.

Oppdatert: 19.07.2013

Kontakt
John Ole Grøtte Seniorrådgiver
TLF: 951 89 035