Skjøtsel av verneområder


Skjøtsel er aktive tiltak, vanligvis på økologisk grunnlag, som gjennomføres for å opprettholde og/eller utvikle en ønsket kulturbetinget tilstand. Målet er å ta vare på de verdiene som er avhengig av bruk for å bestå.
Krattrydding Vangrøftdalen
Krattrydding i Vangrøftdalen landskapsvernområde i Os.
© Jostein Sandvik

For verneområdene er det viktig å ta vare på den tilstanden som er definert i verneformålet. Når kulturmarkstyper inngår, må det settes inn ulike tiltak for å opprettholde de gamle kulturmarkstypene. Når driften opphører, vil artssammensetningen endres, og de fleste kulturmarker vil gro igjen. Skal gamle kulturmarker som er tatt ut av aktiv drift opprettholdes, må skjøtselstiltak settes inn.

Mange verneområder har behov for skjøtsel. Hvis endra arealbruk har ført til gjengroing, vil det være behov for en restaureringsfase med rydding av skog og kratt eller tynning av skog for å åpne opp området før selve skjøtselen kan ta til. Skjøtselstiltak kan være slått, beiting, styving av trær og brenning (særlig i kystlynghei). Når skjøtsel skal gjennomføres, er det viktig å ta utgangspunkt i den tidligere bruken av området. I områder som skal beites inngås det samarbeid med lokale husdyrbønder. Skjøtselstiltak som SNO utfører i verneområdene skjer vanligvis på bestilling fra forvaltnings­myndigheten og tar utgangspunkt i gjeldende skjøtselsplan der skjøtselsplaner er utarbeidet.

Oppdatert: 19.07.2010