Ørn gjør mindre skade


Kongeørn_Bård Bredesen
Generelt lever kongeørn mest av hare og rype. Sau, hovedsakelig lam, er mest utsatt i juni og reinskalvene i mai.
© Bård Bredesen / Naturarkivet.no
Oppdatert: 08.11.2016

Kongeørn ser ut til å gjøre mindre skade på beitedyr i år enn i noen av de siste ti årene. Det viser tall fra Rovbase, som oppsummerer beitesesongen 2016.

Fristen for å søke erstatning for sau tapt til rovvilt gikk ut 1. november, og ifølge statistikken påvises det relativt få ørneskader på slutten av året. Dette er naturlig, siden de fleste sauer nå er hentet inn fra beite.

Tar kalver og lam

Kongeørna tar mest rein i mai, mens sauen er mest utsatt i juni. Da kalver reinen, og lammene slippes i utmarka. Ca. åtte av ti rein som blir drept av kongeørn er kalver, mens om lag ni av ti sauer som går tapt til kongeørn er lam.  

– Generelt er mellomstore byttedyr, som ryper og hare, viktige for kongeørna. De er av overkommelig størrelse, på samme måte som reinkalver og lam. At kongeørna forsyner seg mest av beitedyr tidlig på sommeren, skyldes at den klekker eggene i mai. Ungene vokser fort og har stort behov for mat de første leveukene, sier direktør Pål Prestrud i Statens naturoppsyn (SNO).

120 000 skader registrert

Det er Miljødirektoratets feltpersonell i SNO som dokumenterer skader som rovvilt gjør på beitedyr og registrerer dem i Rovbase. Siden årtusenskiftet er det undersøkt nesten 120 000 skadete eller døde sau og rein. Ingen av dem er påvist skadd av den andre store ørna som lever i Norge, havørna.

Havørna lever stort sett av fisk og sjøfugl, men i likhet med kongeørna tar den også åtsler. I Norge har kongeørn og havørn delvis overlappende leveområder, og begge bygger reir i bergvegger og trær. Havørna holder seg som regel nær havet, innsjøer og større elver, men den kan også ses langt inne på fjellet. Det skjer spesielt i forbindelse med villreinjakta og på slakteplasser for tamrein, hvor den finner åtsel eller slakterester.

Kongeørna holder gjerne store territorier. Skandinaviske studier viser at størrelsen på territoriet varierer med tilgangen på jaktområder og byttedyr.

Havørn med fisk_DSC_4820-THA_630px
Havørn lever i hovedsak av fisk, men er ellers en utpreget åtseleter. Foto: Terje Haugland / SNO.

Hvem har gjort skaden?

– Skadene kongeørn gjør på beitedyr er spredt ut over landet. Eksakt hvilket individ som har forårsaket en skade kan være vanskelig å fastslå. Par vil hevde samme territorium i mange år, men om lag halvparten av bestanden er unge ørner som beveger seg over store områder, sier Prestrud.

Havørn og kongeørn er relativt like av utseende, spesielt hvis du ser dem på litt avstand. Derfor forveksles de ofte av menigmann. Det beste kjennetegnet for å skille dem fra hverandre er lengden og formen på stjerten når de er i flukt. Havørna har en kort, og noe tilspisset, stjert og holder vingene rett ut fra kroppen, mens kongeørna har en lengre stjert, som er rett i bakkant, samtidig som den holder vingene litt over kroppen i en svak V-form.

Kan løfte 1 kilo

Evnen til å løfte et bytte er også ganske lik hos de to ørneartene. Fra flatmark er løfteevnen i underkant av 1 kilo, men forskning viser at en ørn i noen tilfeller kanskje kan løfte opp mot 2-4 kilo ved hjelp av vind eller bratte fjellsider.

Selv om den norske bestanden av kongeørn regnes som stabil, med rundt 1000 par, trues arten fra flere hold. Mest kritisk er tilgangen på næring. At kongeørna får få unger skyldes først og fremst lave bestander av viktige byttedyr som hare og rype, og hvis situasjonen holder seg over lang tid er framtida usikker for bestanden. Havørn er det nå mellom 4000 og 6000 individer av i Norge, og den hekker langs hele kysten fra Finnmark til Oslofjorden. 

Oppdatert: 08.11.2016