Friluftsliv for flyktninger


bilde 5_edt
Fv: Yousef (Iran), Scott F. (California), Ahmed Muhsen (Irak), Live (SNO), Aranshi (Eritrea), Amira (Sudan) og Salem (Eritrea)
© Scott F. Davidson
Oppdatert: 02.06.2016

In english

Kan friluftsliv bidra til å integrere asylsøkere og gi dem kvalitetstid? Naturveileder Live Danielsen i States naturoppsyn (SNO) inviterer mennesker som har flyktet fra krig til å oppleve skogens ro.

– Formålet med turene er å lære asylsøkerne om den norske naturen og gjøre dem trygge og komfortable med å bruke skog og mark til rekreasjon. Vi ønsker også å bidra til å skape felleskap og gi asylsøkerne en mulighet til å dele sine historier, sier Danielsen.

Grupper av beboere ved Bjørnebekk asylmottak i Ås ble invitert på tur for å bli kjent med norsk friluftsliv. De fikk være med på det enkleste og klassiske friluftslivet: å skape turen sammen, leke, lage bål, dele mat og prat rundt bålet. Opplegget ble utviklet ved asylmottaket, hvor også to representanter for beboerne var med.

Følelse av fellesskap

For mange nordmenn er naturen et sted der man reflekterer, nyter stillheten, gjenfinner indre fred, får kontakt med noe opprinnelig i en selv, der en kan være alene uten å være ensom. Stemningen som naturomgivelser, gode venner og familie og et bål kan gi for følelsen av fellesskap og det å høre til betyr mye.

– Jeg var spent på om friluftsliv var fremmed for mange av asylsøkerne, og om de ville like det. Hvilket forhold har de til natur? Mange hevder at alle mennesker har godt av å være i naturen – at vi er genetisk tilpasset å like natur. Ulike kulturer har andre tradisjoner enn oss, og dermed andre erfaringer med hva det vil si å være ute i naturen, sier Danielsen.

Finner indre fred

Hun peker på at vi i Norge ikke har dyr som er farlige for mennesker, vi har rett til å gå i skogen uansett eierforhold. Det har preget nordmenns forhold til naturen. Friluftsliv og stillheten i naturen kan også ha et stort potensial for krigsrammede mennesker som trenger en måte å gjenfinne den indre freden. Danielsen mener det kan være en god investering å vise dem denne muligheten. Det opplevde naturveilederen på en tur med innvandrere for et par år siden.

– Vi inviterte dem til å sitte alene i skogen i 20 minutter, noe som var fremmed for de fleste. En kommentar fra en mann som deltok sitter fortsatt godt i: «Jeg har opplevd mye krig», sa han. «Dette er første gangen jeg føler at tankene har stilnet». Skal det virkelig så lite til noen ganger? tenkte jeg, forteller Danielsen.

 bilde 9_290px3 bilde 8_290px

Sola stod lavt over skogen disse kalde og stemningsfulle dagene. Foto: Live S. Danielsen

Amal Alyoussef (Syria/Libanon) hadde laget en delikat salat med mynte og persille.  Foto: Live S. Danielsen

Blir hørt og føler trygghet

For henne var det viktig at turdeltakerne får muligheten til å bli hørt og dele det de vil, og føle trygghet. Derfor hadde hun invitert med en venn, Scott Davidson, til å bidra i opplegget. Han er flink på dialog og fredsarbeid i natur.

En kvinne brast i gråt, og fortalte hvor mye hun savnet sønnen sin som var blitt drept. Så skinte hun opp og sa: «Som familie brukte vi å gå til sjøen og skogen for å spise. Dette stedet, og det vi gjør her, minner meg om hva vi gjorde hjemme».

Alle deltakerne som ble spurt om hva de savnet mest med hjemlandet, svarte at de savnet familien og særlig moren sin. En av dem fortalte at da hun gikk inn i skogen, følte hun skogen som sin. Å gå blant trærne her var som å bli favnet av en mor.

Reinsdyr som bønneteppe

– Å være med asylsøkere på denne måten er noe av det mest meningsfylte jeg har gjort, og jeg ble rørt av å oppleve så mye glede. Vi hadde tre turer, og den siste dagen – da det var 14 kuldegrader – var det flere som kom igjen! De hadde forberedt seg bedre denne gangen og hadde med grillrist, marinert kylling, bakepoteter, laget salat og koste seg på reinsdyrfellene. Jeg lurer også på om dette er første gangen en reinsdyrfell har blitt brukt som bønneteppe, sier Danielsen.

Fellesskapet på en friluftslivstur med bål, sang matlaging og historiefortelling så ut for å være en hjelp mot ensomheten på mottaket. «Det var magisk rundt bålet, vi følte oss som en stor familie til tross for at vi kommer fra ulike kulturer», var en av tilbakemeldingene etter turene.   

– Vår tradisjon med friluftsliv er verdifull både for oss selv og gjennom å dele den med andre kulturer. Å kjenne til friluftsliv i Norge kan bidra til tilhørighet. Både fordi det har elementer som likner på det mange gjorde hjemme for å føle fred og fellesskap, og fordi det er en god start for å bli en del av det norske samfunnet, sier Live Danielsen. 

 

 

Oppdatert: 02.06.2016

Kontakt
Live Danielsen Naturveileder
TLF: 976 31 030

Bakgrunn for prosjektet

En av Miljødirektoratets hovedoppgaver er å sørge for at vår friluftslivs tradisjon går i arv.  Friluftsliv er en enkel form for å være ute i naturen. Den krever lite utstyr og er en god måte å få personlig erfaring med, kunnskap om naturen og skape holdninger som vil ta vare på den. Forskning viser at det å praktisere friluftsliv kan gi gode effekter på de sosiale, fysiske og følelsesmessige delene av livet.   De tre dagene med Friluftsliv for innvandrere var suksessfulle. Nøkkelen til dette var vårt fokus på at turene skulle skape fellesskapsfølelse, det å  lage bål, lag lage mat over bålet, dele kunnskap og historier, et nært samarbeid med Bjørnebekk asylmottak og innvandrerne og fokus på naturnærvær.  

Friluftslivsturer slik vi gjennomførte dem, kan også være av interesse utenfor Miljødirektoratets hovedansvarsområde.  Mange innvandrere har hatt traumatiske opplevelser og føler på ensomhet. En varm velkomst som tar hensyn til dette vil støtte interneringen.  Friluftsliv og naturopplevelser kan bidra til indre fred og bidra til en enda sterkere integrering. Norge arbeider internasjonalt for menneskerettigheter og fredsarbeid. Indre og ytre fred er knyttet nært sammen. Nøye designede friluftslivsturer kan støtte Norges forpliktelser til å gjenskape fred i våre samfunn, både i Norge og internasjonalt.