Fikset naturen for 50 millioner


Klopping i Vona_Naustdal_RunHol
Klopping i Vona i Naustdal kommune.
© Rune Holen
Oppdatert: 13.02.2014

Miljødirektoratet fordelte 54,1 millioner kroner til tiltak i verneområdene i fjor. Målet er å ta vare på naturen, og samtidig legge til rette for friluftsliv.

Norge har opprettet nesten 2800 verneområder, spredt over hele landet. Hensikten er å sikre sårbare og truede naturtyper, og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi.

Tiltakene Miljødirektoratet finansierer gjennom feltapparatet Statens naturoppsyn (SNO) skal fremme verneverdiene, legge til rette for naturvennlig bruk og fjerne trusler mot naturmangfoldet. Mange verneområder er også viktige friluftsområder, og tilrettelegging for bruk er også et poeng i folkehelsesammenheng.

Balanserer bruk og vern

­– Å balansere bruk og vern kan være vanskelig. Ønskemålet er å tilrettelegge, slik at folk skal kunne ferdes trygt i naturen uten at verneverdiene reduseres. Kanalisering av ferdsel, bygging av over 20 bruer, klopping i våtmark, steinsetting i bratt og sårbart terreng og god skilting er eksempler på hva pengene er brukt til, sier direktør Pål Prestrud i SNO.

I Jostedalsbreen nasjonalpark er det mye enklere å ta seg fram etter at stien til Flatbrehytta i Fjærland ble restaurert. Det samme har skjedd med den gamle ferdselsvegen over Kamperhamrane i Stryn.

Blant andre tiltak er rydding av skog og kratt, slått av eng og myr, mens lyng er brent under kontrollerte former. I tillegg er fremmede arter som sitkagran, rynkerose og mink fjernet.  

Grunnlag for turisme

– Alle skjøtselstiltak går over flere år, som for eksempel slått. Om ikke slåtten opprettholdes, vil gamle kulturlandskap på sikt gro igjen med busker og trær. Tradisjonell bruk har skapt et kulturlandskap vi har lært oss å sette pris på, og mange steder er dette grunnlaget for dagens turisme, sier Prestrud.

Sølendet ved Røros, Gaulosen og Nærøyfjorden er steder hvor vi årlig setter inn ressurser på å holde kulturlandskapet intakt. Noen steder leies det også inn beitedyr når disse er med på å videreføre en tradisjon som ellers er gått ut av bruk.

Ender vender tilbake

Restaurering av våtmark er en annen prioritert oppgave.
Hensikten er å tilbakeføre våtmarka til opprinnelig status, slik at arter som ikke lenger finnes her vender tilbake. Tautra i Nord-Trøndelag og Skottvatnet i Oppland er to eksempler på slik restaurering som har pågått over flere år, og hvor det igjen yrer av ender og vadefugler.

Fremmede arter er uønsket i norsk natur, fordi de fortrenger stedegne arter. Minken gjør ubotelig skade på sjøfuglbestanden, og en del av midlene brukes til å fjerne denne arten. Våren 2014 kan mange sjøfugler hekke med mye større mulighet til å lykkes enn tidligere, blant annet i reservatene på Smøla og i Varanger.

Skaper verdier lokalt

Statens naturoppsyn utfører ikke alle tiltakene selv. Statskog fjelltjenesten, fjellstyrer og lokale foretak involveres for å få dette til. Dermed havner store deler av verdiskapingen på lokale hender. Å gjøre turistattraksjoner tilgjengelige, slik som Storsetefossen i Geiranger, skaper et bedre grunnlag for næringslivet i distriktet.

Noen tiltak gjennomføres som et spleiselag, for eksempel med bidrag fra bønder med beiterett, via ideelle organisasjoner til kraftprodusenter. Sømmen bru på Hardangervidda er ett eksempel på dette. Den ble finansiert av Miljødirektoratet sammen med Statkraft, Buskerud landbruksselskap, Den norske turistforening og lokale beitelag og grunneiere. Slik strekker midlene lenger enn om hver enkelte interessent hadde operert på egen hånd.          

Samlet ble det fordelt 54,1 millioner kroner til tiltak i verneområder i 2013.

Type tiltak

Millioner kroner

Informasjon

  8,5

Kartlegging og overvåking

  6,0

Skjøtsel

13,3

Tilrettelegging

19,5

Uttak fremmede arter

  3,7

Restaurering og vedlikehold

  3,1

Sum

54,1

 

 

Oppdatert: 13.02.2014

Kontakt
Harald Sletten Seksjonsleder
TLF: 954 28 222

_______________________________________________

 

Fakta

Verneområder
Regjeringen og Stortinget legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet, Fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven.

Det er flere ulike typer verneområder ut fra hva som skal vernes, og hvor strengt vernet skal være. Vi skiller mellom nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat, biotopvernområder og marine verneområder.

I de aller fleste verneområder er det ikke restriksjoner på ferdsel, og allemannsretten gjelder som ellers.  Det er imidlertid ferdselsforbud i noen verneområder i hekke- og yngletid for fugler og dyr.