Foreløpige tall viser at flere sau fikk påvist rovviltskader


Skadedokumentasjon
Rovviltkontakt Christian Bårdsløkken obduserer en rovviltdrept sau.
© Anna Bårdsløkken
Oppdatert: 16.10.2013

Antall sau med påviste rovviltskader øker, viser Statens naturoppsyns foreløpige oversikt for beitesesongen 2013. Dette skyldes at ulv og bjørn har forårsaket mer skade i enkelte områder inneværende år.

De siste seks årene har antall påviste gaupe- og jerveskader på sau gått ned, og i 2013 er skadeomfanget for disse to rovdyrene omtrent på nivå med fjoråret. Ulv har imidlertid gjort mer skade i år i Sør- og Midt-Norge. Trenden i antall påviste bjørneskader har vært positiv de tre foregående årene, men nå er skadeomfanget nesten oppe på samme nivå som 2010.

Vurderer årsak til skader

Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat, blir gjennom beitesesongen tilkalt ved funn av skadet eller drept sau for å vurdere årsaken til skaden, og samme metode ligger til grunn for vurderingene i perioden fra 2008 til 2013. SNO presiserer at tallene som nå presenteres er foreløpige. Den endelige oversikten over omfanget av tap får vi først når fylkesmennene har behandlet søknader om erstatning for rovvilttap i slutten av desember.

– Dette dreier seg kun om de tilfellene så langt i år hvor sau har fått påvist rovviltskade. Erfaring viser at en begrenset andel av det reelle tapet blir oppdaget og rapportert i løpet av beitesesongen, sier avdelingsdirektør Kjartan Knutsen i SNO.

Påvist dødsårsak/År

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Bjørn

677

954

794

611

515

776

Gaupe

505

518

399

281

236

233

Jerv

442

332

396

427

273

312

Kongeørn

127

211

209

200

200

201

Ulv

86

404

212

240

392

501

Fredet rovvilt

70

85

62

55

71

115

Totalt innrapporterte skadesaker*

4635

5535

5077

4599

4034

4480

Foreløpig oversikt over påviste rovviltskader på sau for sammenlignbar periode i årene 2008-2013 per 1.oktober. Tallene er hentet fra Rovbase 6. oktober i år. De omfatter funn av skadetilfeller i perioden 1. januar til 1. oktober som er innrapportert til SNO og vurdert som dokumentert eller antatt drept av rovvilt.* Uavhengig av dødsårsak og vurdering.

Reduserte bestander av jerv og gaupe

De tradisjonelt største skadevolderne på sau på landsbasis er gaupe og jerv. Skade påført av disse har gått jevnt nedover de siste seks årene, og dette har trolig sammenheng med at bestandene av de to rovdyrene er redusert. Gaupebestanden har gått fra 92 familiegrupper i 2009 til 59 familiegrupper før jakta i 2013. Det er under det vedtatte nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper.

Også antallet registrerte jervekull har gått ned fra 68 i 2012 til 44 i 2013. Av de 44 registrerte kullene i 2013 ble fire avlivet ved hiuttak. Nasjonalt bestandsmål for jerv er 39 årlige ungekull.

– Forvaltningen har fokusert på å felle og ta ut rovdyr, særlig i prioriterte beiteområder. Samtidig har vi vært opptatt av å bygge opp jegernes kompetanse. Resultatet er at man er nærmere bestandsmålet enn på lenge, og at skader på husdyr forårsaket av gaupe og jerv har gått tilsvarende ned, sier seksjonsleder Terje Bø i Miljødirektoratet.

Økning i bjørneskadene

Økningen i bjørneskader i 2013 gjelder i hovedsak Oppland øst for Gudbrandsdalen og trøndelagsfylkene. De fleste skadene har i år skjedd utenfor de tradisjonelle kjerneområdene for bjørn. At bjørneskadene varierer noe fra år til år skyldes til en viss grad tilfeldigheter, som hvor mange unge hanner som vandrer over grensen fra Sverige og hvor de tar veien.

De to siste årene har direktoratet gjort ekstraordinære uttak av bjørn på våren, med tanke på å begrense skader i prioriterte beiteområder. Effekten er imidlertid fortsatt usikker.

– De fleste bjørner vandrer mye om våren og rundt brunsten i mai/juni, spesielt unge hanner. Derfor er ikke bjørner som hadde tilknytning til skadeområdene i forrige beitesesong nødvendigvis i samme område påfølgende år, sier Bø.

Ulveskader påvirket av svenske forhold

I Sverige har flere ulver fått valper de siste årene. De unge ulvene forlater vanligvis flokken om våren og sommeren når de er ett til to år gamle, for å finne en make og opprette egne territorier. Spesielt hannene vandrer langt på leting etter en partner, og de forflytter seg raskt. Det betyr også at mange beveger seg over grensen mellom Norge og Sverige.

– Slike ungulver kan forårsake store skader om de kommer til områder med beitedyr. De siste årene har vi sett en jevn økning av påviste ulveskader i Norge, noe som i hovedsak skyldes økt rekruttering fra svensk side. Ulver som overlever vandringen vestover på våren/sommeren vandrer i mange tilfeller tilbake mot øst når det nærmer seg vinter, sier Bø.

I 2013 har unge ulver fra Sverige forårsaket mye skade i deler av Sør-Norge, særlig i Sør-Trøndelag og Oppland/Hedmark. Nord for Sør-Trøndelag er det ikke påvist skade av ulv i år.

Figuren viser påviste skader for 2008-2013, i perioden 1.1 til 1.10.

Obligatorisk elektronisk søknad

Fristen for å sende inn søknad om rovvilterstatning er 1.november, og fra 2013 er det obligatorisk innsending av elektronisk søknad. Etter at fristen er utløpt vil fylkesmennene behandle alle søknader som har kommet inn og fortløpende betale ut erstatning, senest innen utgangen av året. I januar foreligger den fullstendige oversikten over tapstall for beitesesongen 2013.

Nærmere detaljer om rovdyrskader i regioner, fylker og kommuner kan du finne ved å gå inn på Rovbase innsyn og søke etter kadaverfunn.

Hvis du ønsker å lære mer om hvordan rovdyrskader vurderes, finner du informasjon om dette i boka ”Drept av rovvilt?” som ligger tilgjengelig i PDF-format under publikasjoner. Boka kan også bestilles i feltkvalitet for 100 kroner. Informasjon om hvordan du bestiller den finnes på samme nettside.

 

 

 

 

 

Oppdatert: 16.10.2013

Kontakt
Kjartan Knutsen Avdelingsdirektør
TLF: 958 20 521

 

Terje Bø  
Seksjonsleder
TLF: 465 42 367