Slik kan du kartlegge jerv


Spor og skit etter jerv.
Spor og skit etter jerv.
© Vegar Pedersen
Oppdatert: 12.12.2012

Statens naturoppsyn (SNO) og Rovdata ønsker hjelp til å kartlegge jerven i Norge. DNA-analyser er en av to metoder som brukes for å følge bestandens størrelse og utvikling, og til analysene trengs det skitprøver fra jerven.

– I tre av fire tilfeller kan DNA-analyser av ekskrementer avgjøre hvilket individ det dreier seg om. Og med data fra flere år tilbake kan vi beregne størrelsen på jervebestanden. I tillegg er det mulig å følge enkeltindivider over flere år, og det gir blant annet informasjon om leveområdene til de forskjellige jervene, sier Morten Kjørstad i Rovdata.

Bakgrunnsmaterialet er viktig for å sikre at grunnlaget for å beregne bestandene er best mulig. Rovdata har ansvaret for å registrere bestandene av jerv i Norge, mens personell fra SNO samler inn de fleste ekskrementene som inngår i overvåkingen. Perioden for innsamling av DNA fra jerv strekker seg fra 1. januar til og med 1. juni. 

Må håndteres korrekt

– Turgåere, jegere og andre interesserte har også bidratt med skitprøver, men vi ønsker at publikum involverer seg enda mer sier Kjartan Knutsen i SNO. 

På yttersiden av et ekskrement ligger det celler fra tarmen på dyret som har lagt fra seg avføringen, og i disse cellene er det arvestoff som er unikt for dette dyret. ”For at tarmcellene ikke skal gå i forråtnelse er det viktig at prøvene håndteres på korrekt måte”, sier Knutsen. 

Når du finner en jervskit, ta en ren plastpose rundt hånda og plukk opp skiten. Vreng plastposen rundt den og knyt igjen. Pass på at du ikke berører skiten med annet enn plastposen, og at det ikke blir med for mye snø eller is. Frys ned prøven så snart som mulig, og lever den til en av SNO sine rovviltkontakter som vil sørge for merking og viderelevering.

Plukk bare ved jervspor

Jervskit finnes i mange former: Fra hvite store pølser, når jerven har spist mye bein, til mørke, utflytende ”ruser” som ofte kan være små. Hvordan kan du så være sikker på at det er etterlatenskaper fra en jerv du finner? 

– Plukk kun skit som du finner ved et jervspor, og hvor det ikke er spor etter andre arter, sier Knutsen. 

Resultatene legges i Rovbase

Opplysninger som skal følge posen når den leveres er navn og adresse på den som har funnet skiten, dato, stedsnavn, kommunenavn samt kartreferanse. Siden dataene brukes av både forskning og forvaltning, er det svært viktig at stedfestingen er så nøyaktig som mulig.  Prøver som mangler disse opplysningene vil ikke bli analysert. 

Resultatene blir publisert i Rovbase slik at hvem som helst kan gå inn og sjekke resultatene. Analysene er tidkrevende, og vinterens resultater er vanligvis klare først i desember.

Oppdatert: 12.12.2012

Kontakt
Kjartan Knutsen Seksjonssjef SNO
TLF: 958 20 521

Morten KjørstadLeder Rovdata
TLF: 977 30 830