Trenger tips om gaupespor


Oppdatert: 13.11.2012

Hvor mange gauper lever i Norge? Nå er det tid for den årlige registreringen av bestanden, og Statens naturoppsyn (SNO) trenger din hjelp til å finne spor etter det sky kattedyret.

Gaupespor_Røyrvik_KK_edit-280px

 

 

 

 

 

 

 



Sporstempel etter gaupe. Gaupa er et kattedyr og har et sporstempel svært likt en vanlig katt. Sporavtrykket har fire synlige tær, der den ene av de to midtre tærne («Langfingeren») sitter litt lenger fram enn den andre, noe som gir et asymmetrisk og nokså rundt sporstempel. Gaupa har store labber, spormålene er som regel mellom 8 og 10 cm i diameter. Foto: Kjartan Knutsen.

Snøen har kommet over store deler av landet, noe som betyr gode forhold for bestandsregistrering av gaupe. Overvåkingen av gaupebestanden i Norge baserer seg på registrering av familiegrupper, det vil si en mor som går i følge med en eller flere årsunger. 

Perioden for registrering starter 1. oktober. Den avsluttes ved utgangen av februar hvert år, fordi voksne dyr går sammen i parringstiden i mars og da kan de feilaktig bli vurdert å være familiegrupper. Målet med registreringen er å få en best mulig oversikt over antall familiegrupper som finnes før jakten starter.

Gaupespor_Garli_TBR_edtSpordeling etter ei gaupefamilie med minimum to unger. Gaupeungene følger vanligvis mora fram til de er nesten ett år gamle. Det er vanlig at ungene går i moras spor for å spare energi, ofte kan de følge dem så nøyaktig at det over lange strekninger kan være vanskelig å se om det er ett eller flere dyr i følge. Som regel vil ungene gå ut av moras spor der det er fast snø og lett å bevege seg, for eksempel ved veikryssinger og i tett barskog. Foto: Tord Bretten.

Avhengig av rask reaksjon

– For å få fanget opp flest mulig av familiegruppene er vi avhengige av publikums innrapporteringer. Hvis vi skal få utført gode sporinger, er det viktig at vi får meldingene raskt. Det vil si før sporene snør ned, smelter bort eller blir visket ut av vind, sier Arnfinn Tanem, som er rovviltkontakt for kommunene Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag.

Rovdata har ansvaret

Ansvaret for overvåkingen av gaupebestanden i Norge ligger hos Rovdata. Dataene som brukes til bestandsberegningene baserer seg i stor grad på lokal medvirkning, ved at publikum melder inn observasjoner av spor til SNO. SNO har ansvar for å motta, kontrollere og vurdere meldinger om spor etter familiegrupper av gaupe og rapportere disse til Rovdata.

Registreringene skal foregå i henhold til vedtatt instruks.

Rovviltkontaktene skal følge sporene i minst1 kilometer, hvis det dreier seg om tre eller flere dyr, og-3 kilometer, hvis det er to dyr, for å forsikre seg om det faktisk er en familiegruppe eller ikke. Enkelte ganger kan ei gaupe gå ei sløyfe i sine egne spor slik at det ser ut som spor etter to gauper. Sporløypa skal dokumenteres med GPS-sporlogg og foto som viser at det er gaupe som har satt sporene, at det er snakk om flere dyr i følge og at de har gått samtidig og i samme retning. Alle opplysningene registreres på egne skjema der bilder og sporlogg skal legges ved.

Nesten alle fanges opp

– Systemet med å registrere bestanden ut fra publikums innmelding av spor fungerer svært godt. Data fra radiomerkede hunngauper med unger har vist at nesten alle familiegrupper av gaupe blir fanget opp en eller flere ganger gjennom sporingssesongen, sier Morten Kjørstad i Rovdata.

Selve rapporteringen skjer ved at SNO legger inn sine registreringer i Rovbase, en nasjonal database som samler data om rovviltbestandene i Norge. Rovdata kvalitetssikrer det SNO legger inn, og ut fra data om arealbruk hos radiomerkede gauper beregnes antall familiegrupper av gaupe i Norge. Dataene presenteres i en årlig rapport fra Rovdata (LINK).

Liste over rovviltkontakter i Statens naturoppsyn finner du her

 

 

Oppdatert: 13.11.2012