Gamle dagbøker fører kyrne tilbake


Ask i Nedre Timenes naturreservat.
Ask i Nedre Timenes naturreservat.
© Carl Erik Kilander/SNO
Oppdatert: 09.10.2012

145 år gammel kunnskap blir verdifull for den videre skjøtselen av Nedre Timenes naturreservat i Vest-Agder. Dagbøkene forteller om gårdsdriften og utnyttelsen av landskapet og har ført til at storfe igjen skal begynne å beite i naturreservatet.

Gårdsdagbøkene på 2500 håndskrevne sider er først og fremst en verdifull samling av lokal tradisjonskunnskap. De forteller i detalj om hvordan avlinger, skogen og kulturlandskapet er formet gjennom generasjoners bruk i perioden 1867-1990.

Målet er at de historiske opplysningene kan bidra til at Nedre Timenes forvaltes og skjøttes på best mulig måte i fremtiden. For eksempel viser dagbøkene at storfe, som beitedyr i skog, innmark og våtmark, har spilt en avgjørende rolle i formingen av landskapet.

Beitedyr forhindrer gjengroing

– Å innføre beitedyr på nytt er et viktig tiltak, både for å forhindre at området gror igjen og for å gjenskape de forholdene som la grunnlag for naturverdiene i det nå vernede kulturlandskapet. Dagbøkene gjør det mulig å gjeninnføre et beite som er helt i tråd med tidligere tiders bruk, sier prosjektleder Carl Erik Kilander i Statens naturoppsyn.

Nedre Timenes naturreservat ble opprettet ved Kongelig resolusjon 16. desember 2011. Det ligger cirka fem kilometer øst for Kristiansand sentrum. Området har et rikt artsmangfold, kulturbetingede naturtyper i et større kulturlandskap, ulike skogtyper med varmekjære treslag, slåtteenger og gammel beiteskog. 

Gårdsdagbøkene dokumenterer driften av området for de to østlige gårdsbrukene. Størsteparten av Nedre Timenes naturreservat ligger innenfor disse to brukenes grenser.

– For hver enkelt jordteig er det årlig nedtegnet tidspunkt for såing og høsting av ulike avlinger. Vi kan lese om når dyrene ble sluppet på beite og når slåtten ble foretatt på engstykkene, og hvilke skogteiger som ble hogd, sier Kilander. 

En del av Mennesket og naturarven

Nedre Timenes er en del av Mennesket og naturarven, et prosjekt hvor kunnskap om hvordan naturressursene ble utnyttet før i tida skal samles inn, synliggjøres og sikres for kommende generasjoner. Mennesket og naturarven ledes av Statens naturoppsyn i Direktoratet for naturforvaltning.

– Gjennom prosjektet skal vi skape engasjement og forståelse for naturforvaltning og bærekraftig bruk. Kunnskapen skal bli en del av naturveiledningen vår og anvendes i skjøtsel og forvaltning av verneområdene, utvalgte naturtyper, trua arter og utvalgte kulturlandskap, sier seksjonssjef Torfinn Rohde i Statens naturoppsyn.

En hovedkilde til kunnskap

Gårdsdagbøkene fra Nedre Timenes er unike i denne sammenheng, siden det fins få områder med denne typen kildemateriale tilgjengelig. Hovedmålet med å inkludere Nedre Timenes i prosjektet har vært å gjøre området til et modellområde for innsamling og formidling av lokal tradisjonskunnskap om den tidlige driften av arealer med edellauvskog, beitemark, slåttemark og det rike biologiske mangfoldet.

Kunnskapen som har kommet fram gjennom gårdsdagbøkene skal gi grunnlag for målrettet skjøtsel. I første omgang skal regelmessig slått på de mest verdifulle, gamle slåtteengene settes i gang.

Attraktivt for undervisning

I tillegg gjør den sentrale beliggenheten at Nedre Timenes er et attraktivt område for undervisning og friluftsliv. Landskapet fremstår i dag med spor etter driften som har vært.

– En aktiv skjøtsel av kulturlandskapet henger også sammen med muligheten for formidling. Kulturminner som gravhauger, sommerfjøs og steingjerder samt naturtyper som lauvingstrær, beitet hagemarkskog og strandeng kan gjøres tilgjengelig for turgåere og undervisning, sier Kilander.  

 

I SNO-rapport 2-2012 – Mennesket og naturarven: Nedre Timenes, Kristiansand kommune. Historisk bruk av kulturlandskap og skog (lenke til rapporten i menyen til høyre) har historiker og grunneier Endre Wrånes studert gårdsdagbøkene og dokumentert kunnskapen som har kommet frem.

Oppdatert: 09.10.2012

Kontakt
Per Espen Fjeld TLF: 959 67 367
Relaterte nyheter