Kontroll med fiske


Hovedbestemmelsen om kontroll finnes i lakse- og innlandsfiskloven § 42, som lyder slik:
Departementet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt og påse at nødvendig oppsyn blir etablert.

Ulovlige garn
Brudd på nedsenkingspåbudet ved garnfiske i sjøen er det mest omfattende lovbruddet SNO avdekker.
© Carl Erik Kilander

Departementets oppsyn skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang   til båt eller fartøy og til områder der virksomheten drives fra. Under denne virksomhet kan båt eller fartøy stanses for undersøkelse. Den ansvarlige for virksomheten skal gi departementet nødvendig bistand og opplysninger. Oppsynet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å utføre kontrollen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 20.

”Departementet” er her Miljøverndepartementet, og ”departementets oppsyn” er følgelig SNO.  Imidlertid har Kystvakten i medhold av egen lovgivning samme myndighet, jf det som innledningsvis er sagt om dette, og fjellstyrene i Sør-Norge har en egen lovfestet kontrolladgang for fiskekort på statsallmenning.  Det offentlige fiskeravgiftskortet er i dag bare nødvendig for personer over 16 år ved fiske i vassdrag etter anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) – samt for de som fisker med faststående redskap i sjøen.

Som det fremgår av bestemmelsen, har oppsynet ganske omfattende fullmakter til kontroll.  I likhet med kontrollbestemmelsen i utøvelsesforskriften for jakt og fangst er § 42 en tilsynsbestemmelse – med andre ord en hjemmel for rutinekontroll med at fiske foregår lovlig – og det er heller ikke her nødvendig med mistanke om noe straffbart for at kontroll kan foretas. Bestemmelsen kommer i tillegg til de generelle kontrollfullmaktene som følger av naturoppsynsloven.

Rent konkret betyr dette at offentligrettslige reguleringer av hva som er lovlig agn, krokstørrelser mv som følger av lokale forskrifter kan kontrolleres. Den som fisker skal etter loven gi oppsynet nødvendig bistand og opplysninger. Kontrollmyndigheten gjelder under utøvelse av fiske.  Oppsynet har neppe rettslig adgang til å kontrollere fiskeredskap som ikke er i bruk, selv om fiskeren evt. er på vei til å fiske. På statsall-menning har fiskeren likevel plikt til å medbringe fiskekortet ”når han oppheld seg på eller ferdast til og frå fiskeplassane med fiskereiskap”, samt å vise det frem når det blir krevd av fiskeoppsynet, politiet eller noen fra fjellstyret, jf fjellova § 29, 2. Ledd.

Også her gjelder at dersom noen under kontrollen nekter å medvirke, vil dette i likhet med under jakt kunne medføre administrativ sanksjon eller straff.  Etter § 42 kan også oppsynet kreve hjelp fra politiet for å gjennomføre kontrollen. Dette vil nok normalt bare komme på tale ved alvorlige og omfattende overtredelser i forbindelse med ulovlig fiske f.eks. etter laks i sjøen, eller dersom ransaking eller beslag blir aktuelt.

SNO prioriterer i dag kontroll med fiske etter anadrom fisk i sjøen og i elvemunninger høyest. 

Oppdatert: 10.11.2015