Kartlegging av jerv i Setesdal-Ryfylkeheiene


Oppdatert: 20.04.2009
I september 2008 ble det avdekka betydelige skader på lam i Lyseheiene og tilgrensende områder. På bakgrunn av dette har Statens naturoppsyn (SNO) i Agder og Rogaland prioritert å registre jervens aktiviteter i Setesdal-Ryfylkeheiene denne vinteren.

jerv i s 2580 (578 x 376) - Copyright: J. E. Skåtan/SNO
Helikopteret har pause i arbeidet med jerv på Tverrfjellet nord for Nilsebuvatnet i Forsand. 17.04.2009  Foto: J.E. Skåtan/SNO

Jerveregistreringene er gjort ved hjelp av snøskuter og helikopter. Når forholdene tillot det er også dyr baksporet for å registre hvor de har gått og for å finne avføring. Avføring brukes for bestemme individenes DNA. Svaret på DNA analysene vil først foreligge ved årsskiftet. Det er også regelmessig registret meldinger om jervespor fra folk som har sett dette når de har vært i heia.

Det er dokumentert jerv jevnlig i Lyse-, Suldal- og Bykleheiene, men det er også perioder hvor det ikke er funnet spor. Det er ikke registrert aktivitet som tyder på yngling.  

I uken før påske fikk SNO et konkret oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) om å lete etter spor. DN var innstilt på at det skulle felles jerv i området om det ble funnet ferske spor. Forholdene i uka før påske tillot liten aktivitet, men arbeidet ble tatt opp igjen i uka etter påske. Det ble da ikke funnet spor etter jerv i Lyseheiene. I Bykle ble det funnet ferske spor etter ett dyr. Denne jerven ble sporet vestover og inn i Suldal. Spora var ikke mulig å følge når dyret forsvant ned på barmark i Suldal. Etter dette har det vært nattefrost. Dette gir skare som jerven ikke setter spor i. Arbeidet med jerv i Setesdal-Ryfylkeheiene er derfor stilt i bero. Det vil eventuelt bli tatt opp igjen om forholdene gjør det mulig å registre jervens bevegelser, for eksempel ved et nytt snøfall i høyden.

Jerven har en svært stor vandringskapasitet og går ofte flere mil i løpet av ei natt. Noen dyr kan vandre svært langt. Dette viser bla. DNA-analyser fra tidligere år. Den 16. april 2008 ble det funnet avføring fra ett individ nord i Suldal. Under tre uker seinere, den 4. mai, ble det funnet avføring fra samme dyret i Årdal i Sogn og Fjordane. Dette dyret ble også registrert i Setesdal–Ryfylkeheiene i 2007. Slike vandringer er en naturlig del av jervens biologi og kan forklare hvorfor det i perioder er vanskelig å registret jerv i enkelte områder.

Ytterligere informasjon: Regionalt rovviltansvarlig i Agder og Rogaland Jon Erling Skåtan.
Mobil: 482 54 803.

jerv i s 1580 - Copyright: J. E. Skåtan/SNO
Rovviltkontakt i Statens naturoppsyn, Harry N. Thorsen, har her funnet
avføring etter jerv ved Storstienen turisthytte i Bykle 15.02.2009.  
Foto: J.E. Skåtan/SNO


jerv i s 3580 - Copyright: J. E. Skåtan/SNO
Jerven har gått mot Austre Skute i Hjelmeland 16.02.2009. Foto: J.E. Skåtan/SNO

jerv i s 4580 - Copyright: J.E. Skåtan
Jervers spor er 12-15 cm lange. De små sporene er fra en rev som har fulgt
etter jerven. Foto: J. E. Skåtan/SNO

Oppdatert: 20.04.2009