Gaupene går ofte i sporene til hverandre, så det kan se ut som det bare har vært ett dyr som har gått der. Men de ”splitter” og går ved siden av hverandre innimellom, og slik kan det dokumenteres om det er en familiegruppe eller ikke.
Eksempel på spordeling etter en gaupefamilie.
Foto: Jan W. Huseklepp.
Målet er å få registrert flest mulig av de familiegruppene som finnes. Det er svært viktig at det blir meldt fra så raskt som mulig slik at rovviltkontaktene får mulighet til å sjekke sporene før de smelter, snør igjen eller av andre årsaker blir borte. I det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr stilles det klare krav til dokumentasjon før en registrering blir godkjent som en familiegruppe.
Av og til kan flere arter gå i samme sporrekka,
noe som vanskeliggjør både artsbestemmelsen
og fastsettelen av antallet. Her er det spor etter
gaupe (til venstre) og rødrev. Foto: Lars Gangås.
Meldingene fra publikum og de registreringene som samles inn om familiegrupper av gaupe, får direkte betydning for vedtak i bestandsforvaltingen. Det er derfor viktig at registreringene blir så korrekte som mulig. Rovviltkontaktene arbeider etter fastsatte retningslinjer og skal blant annet gjennomføre sporing over minimum 1,5-
Retningslinjene for arbeidet finner du her.
Opplysningene som blir registrert legges inn i en nasjonal database (Rovbase) som benyttes av både Norsk institutt for naturforskning (NINA), Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene/rovviltnemndene. NINA bearbeider dataene og beregner bestandsstørrelse og utbredelse av gaupe. Denne kunnskapen brukes av rovviltnemnda til blant annet å fastsette kvoter for gaupejakta.
Vinteren 2006/2007 mottok SNO 271 meldinger om mulige gaupefamilier. Meldingene ble feltkontrollert av lokale rovviltkontakter. 198 av meldingene ble påvist som familiegrupper. NINA beregnet at disse meldingene omfattet minimum 69-74 forskjellige familiegrupper, som tilsvarer en minimum bestand på 409-439 dyr i Norge.
Resultatene fra 2007: NINA Rapport 271(pdf-fil, 1,3 Mb)